Jeg er inspirert av sosiologen Erving Goffman. Han har en sosialteori om livet som en scene – med frontstage og backstage. Veldig kort sagt er frontstage der vi sjonglerer vårer roller (mor, kollega, venn, gitarist o.l) med tilknytte forventninger og plikter, normer og relger. Backastage er et sted hvor man senke skuldrene og fylle på seg selv.
Poledance ble raskt min backstage. Et sted hvor jeg kan danse ut både glede og sorg. Et sted å hente energi på en dårlig dag og ikke minst et sted for min lidenskap og glede. Et sted for psykisk, fysisk og sosialt påfyll.
Pole fenger og fanger meg. Tilsedeværelse er nøkkelordet; tid og blåmerker merkes ikke. Ved polen kan jeg finne flytsonen min – lukke øynene og forsvinne inn i musikken og leke meg med bevegelser.
Om jeg trener polefitness er også tilstedeværelsen en nøkkel – om jeg skal få til det nye trikset, må jeg ha full kontroll på hvor jeg har kroppen min. Jeg må kjenne at jeg har grepet og balansen. Det nytter ikke ha tankene et annet sted.
Backstage er også et sted for å våge – dytte grenser og mestre. Personlig synes jeg det er utrolig deilig å la seg selv falle (med madrassen under selvsagt) mens man lærer. For å bokstavligtalt klatre opp igjen og å prøve på nytt.. og på nytt. Å mestre de utfordringene poledansen og polefitnessen gir meg er fantastisk god følelse – både triks og dans.
Backstage er også en arena man kan dele med andre. Et sted hvor man sammen kan være seg selv og sleppe seg løs - glemmer alt annet og dele lidenskapen – med svette og latter. STEG er et slikt sted for meg.
Å få lov til å dele min glede ved å instruere er givende og utrolig gøy. Jeg kommer alltid hjem med et smil.
Hvorfor akkurat Pole og ikke en annen sport? Glede i fysisk aktivitet og sosial miljø kan man jo finne andre steder og. Hvorfor da poledance og polefitness, og ikke en “vanlig idrett”?
Jeg har grublet l
itt på dette – hva er det i polefitness og poledance som gjør at det er det jeg driver med? Jeg har landet på at det er hovedsaklig tre grunner.
For det første elsker jeg fysiske utfordtringer, det har jeg alltid gjort uansett hvilken idrett/ sport jeg har drevet med. Det som gjør pole midt i blinken for meg på dette punktet; er at det kan være krevende både fysisk, psykisk og teknisk.
Samtidig synes jeg det er veldig givende å kunne skape ulik uttrykk via kroppen og dans. Det kan være alt fra akrobatisk og gøyalt til nydelig lyrisk og stemningsfullt.
Til syvend og sist var det nok det gode inkluderende og engasjerende miljøet på STEG som bidro til at jeg ble hekta.
- Linn


Åh, nå skulle jeg nesten ønske dette innlegget hadde vært på engelsk så jeg kunne delt det med pole-vennene mine, for dette er så utrolig perfekt skrevet. For meg er det kombinasjonen av herlige venner og instruktører som støtter meg, som pusher meg litt ekstra, som hjelper meg når jeg trenger det, og den herlige mestringsfølelsen hver gang jeg klarer et nytt triks, som gjør pole til mer enn “bare trening”:)
<3 Linn